Innhold i artikkelen:
Å skulle bli foreldre for første gang er ikke nødvendigvis bare lykke. Det er et nytt liv som venter, både for deg som person, og dere som par. Det er forståelig at mange har bekymringer om både stort og smått.
Vi har fått en lang, fin tekst fra Karina i Små steg, som tilbyr tjenester som familieveiledning og familieterapi, og som brenner for å hjelpe alle med å takle foreldrerollen, og de utfordringer som hører med.
Hvordan føles det å skulle bli foreldre, da?
Det er egentlig umulig å svare på hvis du ikke allerede er en forelder, for man vet ikke hva det innebærer. Man har jo gjerne en referanseramme fra det man har sett på film, hørt kolleger snakke om på jobb, eller det man ser og hører fra venner og familie.
Kanskje har du også sett på nært hold hvordan det er å være foreldre og tenkt: «slik vil jeg også bli som forelder» eller «slik skal jeg absolutt ikke gjøre det!».
Kanskje du innerst inne kjenner på en frykt? Frykt for å miste deg selv.
Miste noe i relasjonen til partneren din. Miste friheten din. Miste muligheten til å gjøre det du vil, når du vil.
En slags metamorfose
Det å bli foreldre er en forvandling og utvikling av deg selv som menneske som er veldig fin. Skummel.
Til tider vond, men og spennende – alt på samme tid. Man finner seg selv i mange nye situasjoner og kjenner på nye følelser og tanker, ofte gjerne forsterket i forhold til tiden før barn.
Bekymringer kan vokse frem, som hvordan man skal få til familielivet, om man kommer til å bli en god forelder, og om man kommer til å bli glad i barnet.
Alt er lov å føle på når man skal bli foreldre.
Og alt er normalt.
Det er vanskelig å forberede seg på det livet som kommer etter at man får barn. For det er som sagt en helt ny verden.
Noe av det som er mulig å gjøre er å ta en prat med partner, eller noen som du stoler på, om litt ulike temaer og situasjoner som man gjerne kommer til å erfare eller havne oppi.
Hva er det i din barndom som du ønsker å bringe med videre til din egen familie og ditt eget barn?
Eller hva ønsker du eventuelt å gjøre annerledes?
Var oppdragelsesstilen til mor og/eller far på en måte som du tenker fungerte bra, eller er det noe du kunne tenkt deg å gjøre annerledes? Spiste dere alltid middag sammen, eller leste bok hver kveld?
Reagerte en av foreldrene dine fort med straff og konsekvens når du gjorde noe som liten? Eller jobbet en av dem mye? Her er det få rette eller gale svar, for de og du vokste opp i en annen tid. Men det er en fin mulighet til å tenke over hva man ønsker å ta med seg inn i sin egen foreldrestil.
LES OGSÅ: Hva er fødegave?
Hvilke verdier har jeg i livet og vil prøve å leve etter? Hva er viktig for meg?
Ta en prat med partner om hva som er viktig for deg i ditt liv, og hva som ikke er så viktig. Er dere samstemte, eller setter dere ulike verdier høyest?
Hvordan tenker dere rundt de hverdagslige temaene?
Ta en runde, gjerne før baby kommer, om de «store» hverdagstingene:
Søvn, aktivitet og trening, nærhet og relasjoner, kosthold, psykisk helse og økonomi.
Dere trenger ikke å lage konkrete planer.
Hva dere tenker før dere blir foreldre og etter vil mest sannsynlig uansett forandre seg med erfaringene dere får.
Det er allikevel nyttige temaer å ha vært innom.
For når du står der klokken 03 på natten og bysser baby som ikke vil sove.
Og føler deg helt alene med å ha det slik. Mens du scroller på telefonen for å bestille deg noe du virkelig «trenger».
Så vet du allerede hvordan partneren din vil reagere på det, fordi dere har snakket om det på forhånd (disclaimer: fungerer ikke hver gang!)
Det er ikke uvanlig å bekymre seg for penger og søvn
- Hva kan dere gjøre hvis det blir alt for lite søvn?
For å videreføre dette eksempelet med søvn.
Dere har enten erfart eller hørt, at søvnmengden kommer til å endres på etter man får barn.
Hvem fungerer greit på lite søvn? Er en av dere mer nattmenneske enn morgenmenneske?
Hva kan dere gjøre hvis det blir alt for lite søvn? Kan dere spørre noen om hjelp?
Eller økonomi, som ofte er en kilde til bekymring og irritasjon:
Må en eller begge ha noe ulønnet permisjon før barnehagestart?
Hvordan skal dere ordne det hvis dere ikke har den muligheten? Skal dere ha felles økonomi? Hvordan skal dere løse alt av innkjøp til barnet?
Mental helse og egentid i en travel hverdag
Egentid – hva med den? Du er gjerne redd for at den forsvinner helt? Hvordan skal man kombinere barn med egne interesser? Det er viktig å sette av tid til å gjøre det man liker og som gir energi, både alene, men og som par.
Det er mulig at en av dere kjenner på en frykt for å miste partner, eller for at forholdet vil endre seg etter at dere blir foreldre.
Kanskje det er mindre tid til nærhet til hverandre eller at man ikke føler seg verdsatt og elsket av partner på samme måte lenger?
Man kjenner gjerne på at man ikke lenger er førsteprioriteten til partneren sin. Hvordan skal dere greie å ta vare på hverandre oppi alt dette?
Ikke minst, hvordan skal du ta vare på din egen psykiske helse. Det å få barn endrer som sagt på veldig mye.
Og man oppdager nye sider av seg selv; gjerne gjennom hvordan man reagerer, hva man reagerer på, hva man håndterer bra og hva man håndterer mindre bra.
Følelser som for eksempel skam, sjalusi, anger og sinne kan være ubehagelige og vonde å kjenne på, og derfor viktig å få delt med noen.
Husk: Dere er et team
Hvis du har en partner: Snakk litt om hvordan dere kan prøve å gi plass til hverandre i denne nye hverdagen.
Både som foreldre, men også som kjærester. Partnere.
Dere er et team som skal få til dette sammen.
-Snakk litt om hvordan dere kan prøve å gi plass til hverandre i denne nye hverdagen.
Mor har ofte første del av foreldrepermisjonen og er mest rundt barnet de første månedene. Sånn sett «lærer hun barnet best å kjenne».
Da kan det for eksempel være viktig å gi partner rom til å prøve ut ting på sin egen måte og få bli kjent med barnet på sitt vis.
Gjerne partner skifter bleie på en annen måte, synger andre sanger, får en annen kontakt med barnet. Trøster barnet på en annen måte. Det er helt greit.
Gi hverandre rom til å prøve og feile. For det kommer dere til å gjøre.
Garantert.
Mange ganger.
Og det er ikke farlig, for det er jo av feilene våre vi lærer. Bruk tid på å finne ut hva som funker for dere.
Det kan nemlig være noe helt annet enn hva som funket for venneparet som fikk barn før dere.
Ta en check-in
Sett av noen minutter i løpet av dagen eller uken for å ta en liten «check-in» med hverandre.
Sjekk inn med dere selv og partner – hvor er dere? Er en av dere kjempetrøtt og sliten? Hva trenger du da? Er vi der vi ønsker å være? Er det noe en av oss kjenner på? Får VI dette foreldreopplegget til?
For eksempel så vil det gjerne dukke opp situasjoner hvor en av dere kjenner på sjalusi. En av dere får en opplevelse av å ikke ta del i de fine øyeblikkene som skjer med barnet eller man føler seg ikke som barnets favorittperson. Eller at man blir misunnelig på partner som kan ta seg en tur ut mens man selv er «låst» hjemme med barnet.
Denne sjalusien og misunnelsen kommer til å skje for de aller fleste av oss. Og er helt normal. Da kan det være hensiktsmessig å ta det opp før det vokser og blir noe stort og mer uhåndterbart. Spesielt hvis man i tillegg er sliten og toleransevinduet vårt er mindre enn vanlig.
Nøkkelen er god kommunikasjon
Alle håndterer vi hverdagen med barn forskjellig. Noen greier seg med lite søvn, andre trenger mer for å fungere. Noen er gode på å multitaske, andre må konsentrere seg om en oppgave av gangen. Noen synes det er herlig å trille lange turer med vogna i regnet, mens andre foretrekker noe annet.
Det kan tenkes at å snakke om slike temaer er nytt for noen eller kan virke skremmende å skulle involvere partner i.
Eller at man selv etter en slik prat kjenner på en usikkerhet og bekymring. Men det er heldigvis mye god hjelp å få fra både privat og offentlig hold.
Min drøm er at en slik «før-samtale», eller «mestringssamtale» som jeg ønsker å døpe det om til skal bli noe alle kommende eller nybakte foreldre får tilbud om.
De verktøyene du har med deg i livet er allerede gode nok for å bli en forelder. Av og til trenger man bare litt hjelp til å vite hvordan man skal bruke dem. Og ikke minst at man skal føle seg trygg i at det man gjør er mer enn godt nok.
La deg selv tørre å feile, kjenne etter på følelsene – positive og negative, nyt de øyeblikkene du kan, snakk med noen du stoler på om hva du kjenner på, skryt når du føler du har gjort en god jobb, og ikke minst; ignorer de rådene som ikke kjennes rett ut for dere. Dette fikser du!
Med de beste lykkeønskninger,
Karina, Små steg
