Innhold i artikkelen:
Barnebidrag er en viktig del av å sikre barns velvære etter et samlivsbrudd eller dersom barnets mamma og pappa ikke er sammen.
Barnebidrag er en ekstra løpende kostnad som varer helt fram til barnet blir 18 år. I utgangspunktet skal NAV eller du og barnemor/barnefar klare å avtale et beløp som skal betales månedlig.
Hva skjer hvis arbeidssituasjonen din endres eller du får en stor uforutsett utgift skjer slik at du ikke har råd til å betale barnebidraget? Eller hvis du og din ekspartner ikke blir enige om bidragsbeløpet? Hva skjer da? Og hvilke løsninger finnes?
I denne artikkelen skal vi se på hva som skjer hvis du ikke har råd til å betale barnebidrag, og hva du du bør gjøre videre.
Ubetalt barnebidrag
For å si det slik, du er ikke den første som ikke har klart å betale, så det er ingenting å være flau over.
Det kan oppstå uforutsette ting som gjør økonomien din ekstra sårbar, for eksempel tap av arbeid. Har du og barnets andre forelder et godt samarbeid, vil det kanskje være mulig å enten få redusert bidraget i et par måneder, til du for eksempel får deg ny jobb igjen, eller å lage en slags gjeldsordning dere i mellom. Dette er egentlig den beste løsningen, men den er også helt avhengig av om barnets andre forelder er samarbeidsvillig, dere har en god dialog og vil hverandre (og dermed også barna) vel.
Konsekvenser av å ikke betale barnebidrag
Dersom du ikke betaler barnebidraget vil ikke denne gjelden gå bort. Det som skjer er at det vil legge seg renter på beløpet, så summen du skylder blir større og større. Jo raskere du tar tak i dette jo bedre – for denne gjelden vil ikke forsvinne.
NAV kan være behjelpelige og prøve å finne løsninger som kan passe til din økonomiske situasjon. De kan fastsette et nytt og lavere beløp dersom du sliter med å forsørge deg selv. Les mer om dette på NAV sine nettsider.
Dersom du og ekspartner ikke klarer å bli enige dere i mellom hvor mye du skal betale i barnebidrag, kan NAV komme inn og beregne summen. Dere må da betale NAV et gebyr for den jobben. Gebyret er på nesten 1300 kr.
For å fastsette bidraget vil NAV bruke fastsatte takster, men også se på inntekten og gjelden din. NAV er nøytral i saken, og forholder seg kun til disse takstene og dokumenter om din økonomiske situasjon.
Bøter, inkasso og tvangsinndrivelse
Ved å ikke betale barnebidrag vil du ikke få bøter, men Skatteetaten vil sjekke om du har inntekt. Har du det, vil det sannsynligvis bli opprettet et automatisk lønnstrekk.
Har du ikke inntekt må det gjøres en vurdering om du har så mye gjeld at du så vidt har råd til å leve selv. Andre tiltak kan bli vurdert. For eksempel salg av eiendeler.
Har du bidragsgjeld, er det lurest å ta tak i det med en gang. Kontakt Skatteetaten for en gjeldsbetalingsplan.
Ubetalt barnebidrag og fengsel
Du kan risikere straffeforfølgelse, altså fengselsstraff hvis du ikke betaler barnebidrag. Dette gjelder selvfølgelig bare i de mest ekstreme tilfellene.
I følge en artikkel fra 2012 hos NRK.no ble 180 fedre dømt til fengsel for bidragsnekt (altså nekte å betale) i løpet av en periode på fem år. De fleste av disse straffene var ubetinget, altså en ordentlig fengselsstraff (eller fotlenke).
Aftenposten.no hadde en lignende sak helt tilbake i 2004, der en tobarnsfar ble dømt til fengsel etter å ha vært skyldig 220.000,- i barnebidrag.
Disse straffesakene omfatter alle pappaer som med overlegg (med vilje) ikke har betalt barnebidraget, men brukt pengene på andre ting.
Hvis du er i en økonomisk situasjon der du ikke har råd til å betale, er det lureste å finne hjelp. Bidragsgjelden forsvinner ikke av seg selv, og problemene vil tære på din mentale helse over tid.
Hva kan man gjøre?
- Ta kontakt med NAV: Det er avgjørende å handle raskt. NAV tilbyr veiledning og hjelp til å finne en løsning. De kan for eksempel innvilge en reduksjon av barnebidraget dersom inntekten din har blitt lavere.
- Inngå en avtale: Åpen kommunikasjon med den andre forelderen er nøkkelen. En avtale om nedbetalingsplan eller en annen løsning kan gi begge parter mer tid og fleksibilitet.
- Søke juridisk rådgivning: I kompliserte saker kan det være lurt å søke juridisk bistand for å sikre at dine rettigheter blir ivaretatt.
