Hverdagen med et lite barn byr på mange gleder, men også frustrasjoner og overraskelser. Her deler jeg fem kjappe observasjoner fra min hverdag som pappa til en jente på snart 1,5 år.
Hiphop, pop eller rock? Nei, jeg hører bare på Minibarna
Bilturer kan være utfordrende med barn. Heldigvis finnes det barnemusikk som kan gjøre situasjonen litt mer levelig. Men den «magiske» effekten av barnemusikk, kommer ikke uten bivirkninger. Jeg blir litt trist, men må også le av meg selv, når jeg innser at jeg tilbringer store deler av dagen på å synge barnesanger. Fantus, jeg elsker deg, men vi må seriøst ta oss en alvorsprat. Skvik.
Hvor er smokken og kosen?
Hvis jeg hadde fått ti kroner for hver gang jeg har stilt meg selv dette spørsmålet, hadde jeg vært på Forbes toppliste over rike mennesker i verden.
«Nei, nei nei! Være så snill, ligg stille»
Det lille nurket har noe muffens i bleien og det er min tur til å ta fatt på oppgaven. Jeg finner frem en ny bleie og gjør klar vaskeklutene. Tar av bleien og ber til høyere makter om at barnet skal ligge stille. Men så skjer likevel det som ikke skal skje: barnet kaster seg rundt fra rygg til mage før jeg har rukket å gjøre noe som helst. Kaoset som oppstår paralyserer meg nærmest, og jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Det eneste jeg vet er at det ikke blir pent.
Jeg har glemt å lade babycallen. Igjen.
Ungen er lagt ned og vogna er trygt plassert ute på verandaen. Det er endelig tid for en dupp, også for far. Men så kommer virkeligheten som et slag i trynet: babycallen er straks tom for strøm. Plutselig har mesteparten av duppen gått med på å finne en løsning for å lade babycallen, som er festet på vognen, uten å vekke barnet.
Å sitte i nøyaktig ett sekund
Pappaoppgavene krever sin mann: det er bæring, løfting, plukking, skifting – you name it. I dag rakk jeg å sette meg ned i nøyaktig ett sekund før jeg måtte reise meg.
