Da jeg nettopp hadde fått barn handlet samtalene med venninner nesten utelukkende om fødselen. Ingenting ble utelatt, alle detaljer skulle med. Om venninnene hadde barn eller ei var likegyldig, de var uansett overraskende interesserte i det jeg fortalte. Enten skulle de sannsynligvis gjennomgå dette selv, eller så var dette med fødsel noe de alltid hadde hørt om, men aldri i detalj. Uansett – de var nysgjerrige. Jeg fikk gjennomgått og bearbeidet hele fødselsforløpet flere ganger, til noen som mer enn gjerne ville høre.
Når en nybakt pappa møter kompisene en gang etter fødselen er jeg ganske sikker på at det ikke er flat mormunn, riehyppighet, lystgass og barnebek som er temaord for kvelden. Det er synd. Pappaen har i likhet med mammaen gjennomgått en stor livsendring, men har ingen andre enn barnets mor å dele opplevelsen med.
Skal du bli pappa? Les Heines tips til hvordan du kan være den beste pappaen for barnet ditt.
Spør om det
Jeg hadde en enkel og rask fødsel, ungen var ute etter få timer. Ikke alle er så heldige. På NHI.no står det for eksempel at over ti prosent av fødsler ender i hastekeisersnitt årlig. Muligheten for at barnet sitter fast og må tas ut ned vakuum eller tang er også til stede. For partner (og selvfølgelig for den fødende) er slike dramatiske hendelser en enorm påkjenning. Tankene spinner. Hva om noe skjer med kona di, eller barnet ditt, eller begge to.
Selv om det mest sannsynlig går bra, er den traumatiserte pappaen alene med de følelsene sine, og uten noe helsetilbud. Tall fra flere forskningsartikler fra blant annet Danmark og USA viser at opptil en av ti partnere opplever fødselsdepresjon. Dette er et høyt tall, som det kan være mulig å gjøre noe med.
Klippet du navlestrengen?
Hvorfor er ikke dette et vanligere spørsmål etter kompisen nettopp har blitt pappa: «Var det en rask fødsel, eller? Fikk dere eget rom på barselavdelingen? Går ammingen fint? Gikk det greit å parkere? Hvordan har du det nå?»
Dette er gode spørsmål som enten kan starte en samtale om temaet eller ikke. Men uansett har du vist at du bryr deg, er interessert, og at kompisen faktisk kan snakke med deg om disse tingene. Viser du engasjement er det opp til den nybakte pappaen å fortsette dialogen, og det kan hjelpe mer enn du tror.
Obs – dette er en kronikk, og tankene og meningene er mine egne. Er du uenig?
