Innhold i artikkelen:
Mennesker er skapt for å gå og løpe, og våre forfedre løp selvfølgelig uten noe særlig form for fotbeskyttelse. Hva har skjedd med føttene våre siden den tid, og burde vi egentlig bruke sko?
Denne artikkelen om barfotsko og barfotløping er opprinnelig fra alltidfredag.no, og basert på det vi lærte på et kurs med Vivobarefoot.
Hvorfor bruker vi sko?
Aller først – hvorfor bruker vi sko? Ingen andre arter bruker noen form for fotbeskyttelse, bortsett fra hester, men det er vår skyld. Mennesker startet med fottøy i all hovedsak for å beskytte føttene mot skader fra steiner og torner, samt mot varme og kalde underlag. Det var dette de første skoene ble laget for, for ca. 10 000 år siden (streng tatt var de første skoene en type sandaler laget av bark, de første lærskoene som er funnet dateres tilbake ca. 5000 år). Nå for tiden bruker vi sko av samme grunn, men i tillegg skal de være en del av stilen vår, gjøre oss høyere, behage føttene våre og øynene til motepolitiet.
Problemet med de fleste moderne sko er at de har tatt over rollen som føttene våre pleide å ha.
De støtter fotbuen, absorberer trykket fra stegene vi tar, og har ofte feil form, slik at føttene våre konstant er i en bananaktig stilling (spesielt joggesko, som ofte har en ekstra støtte under hælen og en tåboks som er hevet et par cm over bakken).
Sålen er ofte hard og skoen er lite fleksibel. Føttene våre formes etter skoene vi bruker, selv om det burde vært omvendt – vi bør bruke sko tilpasset føttene.
Føttenes form
Vi blir født med vifteformede føtter, brede nok til å ha et godt fotfeste og god balanse. Stortåa er i kontakt med bakken, og kontrollerer all bevegelse.

Føttenes form endrer seg etter å ha gått med sko i et par år, og tærne som engang var formet som en vifte klemmes sammen i front.
I 2007 sammenlignet forskere føttene til moderne mennesker med 2000 år gamle skjeletter, og fant ut av menneskeføtter var sunnere før i tiden enn de er nå. Av alle våre 206 knokler sitter 52 stk. i våre to føtter. Altså sitter ca. 25% av alle knoklene våre i føttene. Dette er et tydelig satsningsområde på kroppen vår i og med at vi er ment til å gå på to bein.

Steinaldermennesker gikk i mange kilometer hver dag, løp etter byttedyr, og kunne sprinte vekk fra farer om det var nødvendig. Løping og gåing har alltid vært en svært viktig del av det å være menneske.
Av dagens joggere har omtrent 80% hatt eller har fortsatt en løpeskade. En av grunnene til det høye tallet er at man løper feil. På grunn av de fleste joggeskoenes form, og tross dens formål om å støtte og hjelpe, hindrer den foten og ankelen i å gjøre jobben de er ment til å gjøre – absorbere støtet av landingen vår når vi løper. Skoene gjør dette for oss med sin innebygde sålepute. Dette fører til at foten ikke tar imot noe støt, og mister sin naturlige evne til å gjøre dette. Sålen på de fleste joggesko er også laget slik at det er enklere for løpere å lande på hælen enn på forfot (på grunn av en tjukkere såle på hælen).
Dette skjer også dersom vi tar litt for lange løpesteg. Lander vi feil vil fort all vår vekt tynge på feil sted på kroppen.
Derfor er det viktig å huske på at når man løper skal hodet være over hofte, og hofte over fot. Alt skal være i en ganske rett linje, for på denne måten vil kroppsvekten din fordele seg riktig, så ingen deler av kroppen overbelastes. En naturlig løpestilling er enklere å oppnå med tynne såler uten dropp.

Boken som startet det hele
Etter Christopher McDougall kom med boken Born to run i 2009 har barfotløping vært mye omdiskutert. Forkjempere for naturlig løpestil mener vanlige sko har ødelagt føttene våre, og at det er meningen at vi skal løpe uten for mye demping og beskyttelse. De mener også at barfotløpere ikke opplever like mye skader som løpere med vanlige joggesko. Skoløpere er ikke helt enige; det er ikke nok forskning på området mener de, og dessuten har mange som prøver å løpe med minimalistsko opplevd skader og strekk i føttene.

Det er da lett å skylde på at skoene ikke er bra for oss. Men husk – løfter du for tunge vekter og får skader som følge av det skylder du ikke på vektene, men på at du løftet altfor tungt. Det er det samme med barfotsko.
Det er det samme med barfotsko. Du kan ikke skylde på skoene dersom du ikke har brukt dem riktig.

Å begynne med barfotløping
Det som er viktig å huske på dersom man har lyst til å begynne å løpe naturlig, kun med minimal beskyttelse av barfotsko, er å starte forsiktig. Som vi har nevnt tidligere er ikke foten lenger vant til å bevege seg på denne måten, og heller ikke til å dempe stegene våre. Løper vi en lang tur første gang vi prøver barfotsko er vi dømt til å få en skade eller to. Man må venne føttene gradvis til dette, over måneder, og samtidig styrke dem med forskjellige fotøvelser.
Sko til barfotløping
Vivobarefoot er et av de største merkene innen barfotsko, og er opptatt av å spre budskapet om at naturlig løping er bra for kroppen. De ønsker å få folk til å oppleve gleden av å løpe skadefritt og til å få kontrollen over tærne og føttene sine, og gjør dette ved å blant annet reise rundt og holde foredrag og workshops om å løpe og kle føttene sine riktig.
I workshopen lærer man blant annet øvelser som styrker føttene, og de viser deg hvordan du skal løpe for å få et mer naturlig løpesteg. Et av Vivobarefoots slagord er «We make shoes for people who does not want to wear them», og med det sier de ganske mye. I Norge er det vanskelig å løpe helt barbeint – det er ofte for kaldt rett og slett. Da er det fint at Vivobarefoot har minimalistsko som beskytter litt mot underlaget samtidig som de gir foten din muligheten til å bevege seg fritt, slik det er meningen at den skal gjøre.
annonse

Oppdatering 2024: Vi vet ikke om Vivobarefoot fortsatt avholder workshops, og vi har ingen avtale med rabatter hos Vivabrands lengre.