Ok, så er dette ikke en nødvendig ting å lære om. For det er veldig få ganger i livet du kommer til å håndtere barnebek. Det kan allikevel være lurt å få med seg, da barnebek kan fort bli noe ordentlig griseri.
Barnebek er betegnelsen på babyens første bæsj. Den både ser ut som, og har samme konsistens som tjære.
Heldigvis lukter den tilnærmet ingenting. Den tjærelignende konsistensen gjør barnebek til noe man absolutt ikke bør få på noe man har kjær. Som klær eller hund.
Da vi var på sykehuset
Da undertegnede var på sykehuset med fru og nyfødte baby, gjorde vi noen forsøk på å tørke bort tjæren med en av sykehusets kluter.
Effekten var omtrent som hvis man skulle forsøke å smøre en halvsmeltet Smørbukk-karamell på en brødskive med hjelp av en tøyserviett.
Jeg tror vi ødela i hvert fall ti kluter på den første bæsje-sesjon. Den dag i dag kan det hende at jeg plutselig blir truffet av tanken «Fikk sykehuset noen gang renset de klutene helt?«. Barnebek klistrer seg fast til bleie, tøy og unge, så pass på hva du velger å tørke med.
Barnebek går fort over
Heldigvis pleier omgangene med mekonium bare noen få dager. Etter hvert som ungen begynner å få mat gjennom mor, vil avføringen endre seg til en gulaktig suppe. Den er også heldigvis ganske luktfri. Da er bleieskift plankekjøring, bortsett fra når suppa har sneket seg ut av bleia og oppover ryggen.
Det er først når barnet begynner med fast føde ting endrer seg til det verre. Da kan du begynne å lure på om det er voksen mann som bæsjer i bleia til ungen din.
Nå kan du krysse av barnebek på listen over ting du ikke trodde du skulle lære i dag.
Hvis du fortsatt tørster etter kunnskap, kan du se hvordan barnebek ser ut ved å følge lenken under i kildehenvisningen.
NB. Ikke se på den tyske wikipedia-siden om dette temaet. Illustrasjonsfotoet er særdeles uappetittlig, som de sier i Bærum. Du er advart. Gå til den tyske wiki-siden om Mekonium.
