Å, der trilla det ennå en barnevogn forbi. Ah, har de også blitt gravide nå, ble de ikke akkurat sammen da..? Blir du med og ser kamp? Å nei, du skal på foreldremøte, ja. Hvor mange barn har dere, da? Nei, vi har ikke barn enda vi. Oi, da må dere komme i gang gitt.
Dette er noen av sitatene har jeg fått høre i samtaler med ufrivillig barnløse par jeg har snakket med, og det river i dem følelsesmessig.
Ufrivillig barnløse menn
Menn som er ufrivillig barnløse kan i noen settinger kjenne på et utenforskap. De kan kjenne på usikkerhet når kompisene eller kollegaene får barn eller snakker om barna sine. Hva skal jeg si når kollegaene snakker om podens første skoledag? Fortelle at jeg dro på hytta, igjen? Det å ønske seg barn ligger for de fleste av oss som et grunnleggende behov, et ønske om å bli flere, en glede over å være pappa, bety noe for noen, kjenne seg betydningsfull og passe på noen. Det å få barn holder vi så inderlig høyt. Som en blivende pappa sa til meg en gang: – Jeg gleder meg så innmari til å kjenne tyngden og varmen i armene mine.
Ulovlige følelser
Å ikke få til dette, som du ønsker så høyt, samtidig som du ser at kameratene siger forbi med barnevognene kan være grobunn for tanker og følelser som du ikke visste du hadde. Noen opplever sjalusi, babysjalusi. Det er vanlig, og jeg har møtt mange par som har fortalt meg om dette. Og det er ganske kjipt å si høyt, for det er litt tabu å snakke om. VI er lært opp til at sjalusi er noe vi ikke burde kjenne på. Det er forventet at du skal glede deg på kompisen sin vegne når han har fått barn. Men du skulle så innmari ønska at det var deg og samboeren som var heldige istedenfor. Det stikker og det gjør vondt. Blir det aldri oss, tenker mange.
Gidder vi å dra på barselbesøk?
Flere par som sliter med å få barn har fortalt til meg at de var mer lykkelige under korona, for da slapp de å dra på så mange barselbesøk til slitne, smilende nybakte foreldre.
Hva kan dere gjøre?
Først og fremst – det er vanlig å kjenne på disse følelsene som ufrivillig barnløs. Det å ikke få barn når vi ønsker oss det utløser for mange en slags krise. Og i slike kriser oppstår ofte sorg, tomhet og sjalusi. Det er naturlig å ønske seg det vi ikke kan få akkurat nå. Anerkjenn at dette er kjipt og vanskelig. Snakk med noen du er trygg på når du kjenner at du er klar for det, og har overskudd til det. Vær åpen og snakk med noen som tåler å høre hvordan dere har det, noen som kan lytte uten å komme med dårlige råd som du har hørt mange ganger før.
Ta pauser og søk litt distanse innimellom. Det er greit å trekke seg litt tilbake og ta en pause fra blant annet barselbesøk i en periode, særlig under et nytt IVF-forsøk. For mange kan det være ekstra krevende å skulle ta inn andres glede i egen sorg/motgang. Noen ganger må man ta vare på seg selv først, så da er det viktig at du gjør ting som gir deg overskudd og mening.
Et veldig ugreit spørsmål – Når skal dere ha barn?
